Historie
Bli bedre kjent med klubbens historie
Klubben feiret i 2011 sitt 100 årsjubileum og er med det en av de eldste organisasjonene i Sandnes. Her presenteres et utdrag av Sandnes Ulfs lange og rikholdige historie. For å finne røttene til klubben må vi tilbake til en vårdag i 1911.
Husker du? Utvidet artikkel om det historiske opprykket i 2011.
Starten i turnhallen
Interessen og lysten til å spille fotball blant byens ungdommer hadde vært gryende i flere år, men uten klubb, bane og organisering ble det hele mer eller mindre tilfeldig. 3. mai 1911 tok ni unge menn initiativ til et møte i Turnhallen, og dette møtet ble starten på Sportsklubben Ulf.
På ekstraordinær generalforsamling 27. juni samme år var det kommet inn tre navneforslag på den nye klubben. ”Smart” og ”Gann” ble droppet til fordel for ”Ulf” – for øvrig foreslått av Arnulf Asserson. ”Et vakkert navn, kort, greit og klangfullt,” står det i møtereferatet.
Nils Voss, som vant OL-gull i turn i 1912, ble Ulfs første formann, og med seg i styret hadde han blant annet Jonas B. Øglænd. Klubbens første regnskap viste en omsetning på 88 kroner og 84 øre – til sammenligning var omsetningen i 2010 på over 14 millioner.
I 1916 besluttet styret å innføre nye drakter. Etter å ha vært innom både lilla og blå- og hvitstripete trøyer, falt valget på blå skjorte med hvite bukser, ikke veldig ulikt det man ser i dag.
Etter å ha leid ulike marker de første årene, fant man frem til et midlertidig ”hjem” på den såkalte Pilesletta, der Gand videregående skole holder til i dag. På Pilesletta arrangertes det både kamper og treninger, og det var her de første sportslige suksessene fant sted; Kretsmester i klasse B i 1917 og opprykk til klasse A i Landsdelsserien i 1919 – som var den tids høyeste nivå.
Nytt stadion
Utover 20-tallet vokser imidlertid idéen om et nytt idrettsanlegg, og i bresjen gikk diplomingeniør Jac M. Petersen. Sandnes stadion åpnet i 1927, og i de to årene byggingen av banen pågikk var Petersen tilstede fem kvelder i uken etter endt arbeidsdag. Han planla, skaffet penger og sist, men ikke minst, deltok aktivt i selve arbeidet.
I de fem påfølgende årene var han også formann i Sportsklubben Ulf, og ikke ufortjent ble han utnevnt til klubbens første æresmedlem. Stadion prydes den dag i dag med en minneplakett til ære for Jac M. Petersen.
Med ny stadion på plass åpnet også muligheten seg for andre idrettsgrener. I 1928 startet man opp egen friidrettsavdeling, hvor klubben i årene som kommer gjør seg bemerket med flere NM- og KM-medaljer. I 1948 ble klubben Norgesmestere for 10-mannslag i kappgang!
Utover 1930-tallet havnet fotballaget på topp tre-plasseringer i klasse A seks år på rad, i tillegg til at det ble etablere rekrutt- og juniorlag. Før krigen fantes det på det meste fire lag i Ulf.
Etterkrigstiden
I løpet av tretti år hadde klubben gått fra å være en guttegjeng som spilte ball på noen lånte gressflekker, til å bli et idrettslag med over 100 medlemmer, aktiv innen flere idrettsgrener og med et moderne idrettsanlegg.
I forbindelse med krigsårene ble det innført idrettsboikott i Norge og Ulf måtte etter hvert levere klubbens arkiver og materiell til de som da tok over styringen av klubben. I stedet ble det arrangert illegale kamper og turneringer, hvor det hemmelige laget ”Lyn” fra Sandnes var ett av innslagene.
Etter frigjøringen i mai 1945 gikk det ikke mange ukene før klubben igjen var i full virksomhet. I årene som fulgte skjedde det mye. Friidrettsavdelingen gikk ut og etablerte sin egen klubb, Sandnes idrettslag, mens Ulf startet aktivitet innen flere andre idrettsgrener som blant annet håndball, ski, skøyter og orientering.
I 1947 ble Kåre K. Lode klubbens første livsvarige medlem i det han betalte livsvarig medlemskort som den gang kostet 100 kroner.
I forbindelse med 17. mai samme året ble klubbens nye fane innviet – den samme fane som brukes den dag i dag, 64 år senere.
Håndballgruppen ble raskt populær, både for damer og menn, og ble spilt både på stadions hovedbane og i området rundt. Allerede første året ble Ulf ”bymester” etter å ha beseiret SAIF og Sandnes idrettslag.
På årsmøtet i 1965 ble det vedtatt å melde Ulf ut av håndballforbundet og en ny klubb ble stiftet under navnet Sandnes håndballklubb.
Sportslig fremgang
På fotballbanen ble resultatene stadig bedre mot slutten av femtitallet og utover i sekstiårene. I 1956 ble det spilt kvalifisering om opprykk til Hovedserien, Norges høyeste nivå. I første kamp ble Start beseiret 6-3, mens det ble 0-2 tap for Årstad på Brann stadion.
Fem år senere, i klubbens 50-årsjubileum, deltok man igjen i kvalifiseringsspillet til Hovedserien, men med uavgjort mot henholdsvis Start og Brann glapp opprykket igjen.
Som et plaster på såret ble 60-tallet tiåret de himmelblå gjorde seg bemerket i Norgesmesterskapet ved å komme til 4. runde tre ganger. I 1961 ble det 0-1-tap etter ekstra omganger mot Moss. Ryktene vil ha det til at over 7 000 mennesker befant seg på Sandnes stadion denne dagen. I 1963 ble det 1-2-tap i 4. runde for regjerende Norgesmester Gjøvik/Lyn, mens det i 1968 ble 2-1-tap for Brann i Bergen på et fullsatt Brann stadion.
Også i ungdomsavdelingen grodde det godt fra tidlig 50-tallet, og man utvidet jevnlig med stadig yngre årsklasser. I 1958 ble klubben landets beste klubb i antall ferdighetsmerker og fikk pokal fra fotballforbundet.
Guttelag, småguttelag og knottelag sørget for at medlemstallet stadig økte, og ved 50-årsjubileumet i 1961 var man blitt over 250 medlemmer.
Årsrapporten fra 1967 kunne melde at det aldri tidligere hadde vært så stor aktivitet i ungdomsavdelingen som til da.
Generasjonsskifte og en smak på toppfotball
Etter et generasjonsskifte på A-laget mot slutten av 60-tallet tok unge, lovende Sandnes-gutter som Rune Svarstad, Gunnar Vigesdal, Marvid Skjæveland, Kåre Vatne og Rolf Stangeland over stafettpinnen. I 1969 ledet laget sin 3. divisjonsavdeling gjennom hele sesongen, men måtte beseire Bergenslaget Varegg i kvalifisering over to kamper før opprykket til nivå to var sikret.
Med 1-1 på Sandnes stadion var ikke forventningene store da laget reitse til Bergen, men når Gunnar Vigesdal laget kampens eneste mål i hans kamp nr. 100 for Ulf, kunne jubelen slippes løs.
De neste tre sesongene spilte klubben på landets nest-høyeste nivå og møtte jevnlig gamle fotballstorheter som Odd, Mjøndalen, Frigg og Østsiden.
Skuffelsen med A-lagets nedrykk fra nivå to fikk et plaster på såret når klubbens lovende småguttelaget sikret kretsmesterskapet både i ’72 og ’73. I Norway Cup spilte laget seg helt frem til finalen på Bislett, hvor det ble et knepent tap for danske Lyngby.
Det store bilåret
I 1978 bestemte styret seg for å satse friskt på å bli en toppklubb igjen. ”Det store bilåret” kjenner de fleste som er oppvokst i Sandnes til - året da 18 lyseblå Fiater var å se overalt i byens gater. Styret hadde ikke årsmøtets samtykke til å ta opp lån og valgte derfor å stå som personlige garantister. Ved årsmøte ble de imidlertid fritatt for sin personlige garanti, noe som førte til mange påfølgende tunge økonomiske år for klubben.
I 1981 ansatte man klubbens første utenlandske trener, Clive Baker.
Egne klubblokaler
Klubbens forsamlinger som årsmøter og jubileum hadde i alle år blitt holdt rundt i ulike lokaler som idrettshaller, banker, rådhuset og Hotell Sverre. I 70 år hadde drømmen om egne lokaler eksistert, og helt siden slutten av 1940-tallet hadde man i ny og ne satt av penger til et eget klubbhus. Utover 80-tallet begynte imidlertid konkrete ting å skje.
Det første midlertidige klubbhuset ble en gammel bankfilial gitt i gave til klubben fra Rogalandsbanken i 1982, men mer enn noe annet avdekket disse lokalene hvor stort behovet for et virkelig klubbhus var.
I 1987 ble ny byggekomité nedsatt og etter å ha fått tomt av kommunen kunne man endelig komme i gang med byggingen av Ulf-huset. I løpet av ni hektiske byggemåneder fikk man reist klubbens nye lokaler i 1989, etter å ha tatt første spadestikk i februar, og avholdt åpningsfest i november samme år.
I forbindelse med nytt klubbhus ble også ”Ulfen” stiftet, foraet for klubbens eldre medlemmer som fortsatt samles hver torsdag formiddag i Ulf-huset.
En klubb i vekst
Det første damelaget hadde blitt etablert allerede i 1973, men det var først på 80-tallet at det tok av med åtte rene jentelag på det meste.
Medlemstallet vokste til over 600, og klubben gjorde seg bemerket på mange områder.
HC-laget ble startet i 1984 og i 1990 vant man, med familien Alvestad som ildsjeler, Sandnes kommunes kulturpris. I perioden 1984 til 1996 vant HC-laget flere ganger A-klassen i landsstevne, og representerte også Norge i en internasjonal turnering i Skottland. Spillere ble rekruttert fra hele regionen og Ulf ble en foregangsklubb på arbeidet for handikappede.
Dommerstanden i klubben tok seg opp på 70- og 80-tallet og på det meste var hele 15 dommere i aksjon under dommerkoordinator Kristian Sirevågs ledelse. Flere dommere gjorde seg godt bemerket gjennom årene, og klubben hadde flere forbunds- og divisjonsdommere. Tove Dirdal dømte blant annet cupfinalen for damer på Ullevaal i 1991, og hadde flere internasjonale dommer oppgaver.
Rune Svarstad startet i 1990 opp Sandnesgrase – en av regionens aller første barneturneringer på gress. Med i dette arbeidet kom også Eli Nygaard, som siden den gang har vært en fremtredende ildsjel og profil for klubben.
Navnebytte og en ny start
Etter å ha blitt et idrettslag som kun drev med fotball, og med et ønske om å knytte klubben nærmere byen foreslo styret i 1987 å endre klubbens navn. Årsmøtet bestemte dermed enstemmig å endre klubbens navn til Ulf-Sandnes.
Høsten 1996 gikk Ulf-Sandnes med i et samarbeid med de andre klubbene i byen i et forsøk på å skape en stabil toppfotballklubb. Sandnes Fotballklubb ble opprettet, og fikk i 1997 overta Ulf-Sandnes’ plass i divisjonssystemet, ettersom de var det høyest plasserte laget av samarbeidsklubbene.
For første gang på 87 år hadde ikke de lyseblå stilt med eget A-lag, men i 1998 kunne man igjen begynne på ny i 6. divisjon. På tre år ble det tre opprykk, slik at man i anledning klubbens 90-årsjubileum igjen var tilbake i 3. divisjon.
Sammenslåing til Sandnes Ulf
I mellomtiden hadde samarbeidsklubben Sandnes FK vært oppe i 2. divisjon, for så å streve noen år i 3. divisjon igjen. Skrantende engasjement og økonomi gjorde at det høsten 2003 ble innledet samtaler om en mulig innlemmelse av Sandnes FK i Ulf-Sandnes. Med sitt unge lag hadde Ulf-Sandnes i 2003 rykket ned til 4. divisjon, mens Sandnes FK spilte seg tilbake i 2. divisjon.
Drømmen om 2. divisjonsspill fristet, og eneste betingelsen var navnebytte fra Ulf-Sandnes til Sandnes Ulf. På årsmøtet i februar 2004 ble sammenslåingen vedtatt og Sandnes Ulf med sine himmelblå drakter var klar for nivå 3 i norsk fotball.
En lang og kronglete vei tilbake mot toppfotballen hadde imidlertid gitt gode muligheter til å la barne- og ungdomsarbeidet vokse frem. I år 2000 ble ”Ulf-skolen” opprett hvor spillere fra 5 til 12 år har felles treningssamlinger i Sandnes idrettspark. Med over 750 klubbmedlemmer og 45 påmeldte lag i serien var Sandnes Ulf blitt større enn noensinne.
Tilbake til toppfotballen
Med A-laget i 2. divisjon ble resultatene stadig bedre. Inntoget av Bryne-veteran, og solabu, Asle Andersen på trenersiden, tilførte etterlengtet profesjonalisering og modernisering av A-lagsopplegget. I 2007 kjempet de himmelblå i toppen av tabellen sesongen igjennom, og kronen på verket kom i siste serierunde i et pøsende regnvær foran 2700 sandnesgauker. Klubben var tilbake på nivå to, for første gang på nesten førti år!
I kjølvannet av sportslig suksess fulgte nye krav til klubben som forbedret stadionanlegg, administrasjonsansatte på heltid og en voksende økonomi.
Supporterklubben ”Ulvane” gjorde seg bemerket ved å følge laget landet rundt, og byen Sandnes opplevde et fotballengasjement som hadde ligget i dvale i en mannsalder. Til tross for nedrykk og økonomiske utfordringer reiste laget seg som en fugl føniks av asken og kjempet seg tilbake til norsk toppfotball allerede året etterpå.
Ved inngangen til 100-årsjubileumet kunne Sandnes Ulf skryte av over 1 000 medlemmer, over 60 påmeldte lag og et A-lag i Adeccoligaen – Norges nest høyeste nivå.
100-årssesongen ble kronet med et historisk opprykk til Tippeligaen hvor Sandnes Ulf spilte fra 2012-2014.
Tekst: Knut Erik Hæhre
